|
|
”Når vi skal sammelikne de store hundeutstillinger
tidlig i 60-årene med de fornemste utstillinger nå for tiden, reiser seg for
oss det spørsmål om vi i det store og hele har gjort fremgang eller er gått
tilbake. Etter moden overveielse og ved å ta i betraktning alle de trekk som
er felles for utstillingene i dette halve århundre, der i alt annet har vist
store framskritt, må vi innrømme at det har vært fremgang. Og dog overgikk
i visse henseender tidligere tiders utstillinger nutidens, navnlig med hensyn
til pengepremienes størrelse g gjennomsnittsantallet av anmeldelser i hver
klasse. Et blikk på en katalog fra de tidlige 60-år viser ikke bare stor
fremgang for noen raser, men, dessverre, tilbakegang for andre, og sant å si,
nesten total utryddelse hos oss av en eller to raser – uten tvil på grunn
av den mani som i det siste eller de par siste tiår har hersket for alt
fremmed.
Vi har foran oss mens vi skriver katalogen fra ”the
First Great International Show of Sporting and Other Dogs”, sm ble holdt i
Agricultural Hall, Islington, London, fra 25. til 30. mai 1863. Ved denne
utstilling var det 1 678 anmeldelser i 77 klasser, altså gjennomsnittlig
en brøkdel mindre enn 22 i hver klasse. Det høyeste gjennomsnittsantall på
klasse for noen utstilling i det siste fjerdedels århundre – i hvilket
interessen for hundeutstillinger har tiltatt i sterkere grad enn in noen
tidligere periode – har ikke overskredet 17.
Uaktet den utstilling var kaldt den første, var den i
virkeligheten ikke den første hundeutstilling som i det hele tatt er holdt og
helle rikke den første i London. Den rangerte som nr. 10 i rekken; den første
ble holdt i Newcastle-on-Tyne i 1859, nr. 2 i Birminham samme år (The
National Societys første utstilling, som siden er holdt hvert år) nr. 4 ble
holdt i Leeds i 1861. Samme år var Belle-Vue-utstillingen i Manchester. Den første
offentlige hundeutstilling i London var ”The North of England Second
Exhibition” som under forsete av hertugen av Beaufort ble holdt i the ”New
Agricultural Hall”, Islingorn i 1862. En ”First Annual Grand National Exhibition of Sproting and Other
Dogs”, arrangert av mr. E. T. Smith, ble holdt i mars 1863 i Cremorne
Gardens, London.
Ved den utstilling vi har skal beskjeftige oss med (i
London, mai 1863) var premiene meget store i klassene for englske jagende
hunder (Hunting Hounds) – fra £25 til £15. Her ble det utdelt en elle rto
premier.
Navnet på vinnerne i de forskjellige klasser har ingen
interesse for oss, hvorfor de her utelates. Blant de mange raser som var
representert kan nevens en ”North German Boarhound” (villsvinhund) og en
”Polsk Ulvehund”. Det var oppstilt en ekstrapremie på £10 for ”Den
beste kjempehund av hvilken som helst rase”. Den ble vunnet av en ”Lion
Mastiff from Algiers”. Videre var det en klasse for ”Den minste, velskapte
og sunne hund på under 3 pounds i vekt”; her var oppstilt tre premier, den
største på £5.
Pointer- og setterklassene betegnes som ”vidunderlig
gode”. Det tør kan hende interessere enkelte å høre at presten Thomas
Pearce var utstiller av de beste Gordons. Om retrievers uttalte dommerne
likeledes at det var ”en vidunderlig god klasse”.
Også i hine dager var damene yndere av Skye Terriers: en
viss Caroline A. Percival fikk således 2. pr. Dandie Dinmonts (stavet
”Dandy”!) var den eneste av de andre skotske raser som var oppført i en
egen klasse, idet ”Andre skotske terriere” innbefattet resten av
Caledonias terriere. Det var mange som her øynet opprinnelsen til Yorkshire-terrieren.
Prinsen av Wales, senere kong Edward, utstilte tre par Harriers oppdrettet av
hans far ”prinsgemalen”. Hertugen av Beaufort utstilte 12 par Foxhounds og
Ths. Nevill 4 par Staghounds (Skotske dyrehunder).
Bulldogs var inndelt etter vekt – over og under 20
pounds. Av de første var det 25, av de sistnevnte 16. Bullterriere var
utvilsomt en meget mer populær rase den gang; de var likeledes inndelt etter
vekt – over og under 10 pounds. Disse to klasser hadde det enorme antall av
95 anmeldelser.
Av mer sjeldne raser som var representert kan nevnes
”Greske terriere” med 3 anmeldelser, en australsk hund, en braziliansk
greyhound og to indianerhunder. Klassen ”Various” med 55 anmeldelser var
interessant. I denne sekk var samlet russiske terriere, kinesiske ulvehunder,
Havana-pudler, hunder fra Chili, Mexico og Russland, franske ulvehunder,
krysninger mellom engelske og spanske terriere osv.
Når og hvor ble den første hundeutstilling holdt?
Som i foranstående artikkel anført påstår
engelskmennene at den første hundeutstilling ble holdt i Newcastle i 1859. I
den belgiske tidsskrift L`Aboi opplyser sjefsredaktøren G. O`Breen i en
lengere fremstilling i januarnummeret at det ikke var England og ikke i 1859
den første hundeutstilling ble holdt, men derimot i Belgia, i Tervueren, nær
Brüssel den 29. mai 1847 – altså 12 år får Newcastle-utstillingen. Denne
utstillingen var bare åpen for pointere av belgisk oppdrett. Ved midten av
det 19. århundre var pointeren blitt motehund; den var av engelskmennene
drevet opp til en høy grad fullkommenhet. Til å begynne med ble pointere, så
vel som andre engelske husdyrraser, innført på Kontinentet for ved krysning
å forbedre de stedegne raser, men etterhånden ble oppfatningen den at det
var bedre å søke å forbedre rasene ved utvalg enn ved krysning.
Utstillingen, som var arrangert av noen jegere i Brüssel,
talte omkring 60 anmeldte hunder, hvorav flere utmerkede. Dommere var oberst
Keenens, kaptein Michaud og Leopold Tiberghien. Det ble bare utdelt to premier
for hvert av de to kjønn. Det er av interesse å se at to av de premierte
hunder var sorte.
Som i forestående stykke anførte ble eksemplet fra
Newcastle-utstillingen med kort tids mellomrom fulgt ved flere utstillinger i
England. I Frankrike ble den først hundeutstilling holdt i Paris i 1863. Men
det var først i 1880 at belgiske kynologer våknet av sin dvale og tok seg
sammen og dannet ”La Societe de Saint-Hubert”, som arrangerte den annen
belgiske hundeutstilling i Brüssel den 21. – 25. juli nevnte år.
Av de skandinaviske land var det Norge som gikk i spissen,
idet vi har holdt to hundeutstillinger – i 1877 og 1880 – før Sverige og
Danmark i 1886 kom etter med hver sin utstilling.
I Norge, så vel som i de to naboland, var det jegerne
som først tok opp kennelarbeidet. Våre tre første utstillinger – i 1877,
1880 og 1887 – var arrangert av Norsk Jæger- og Fiskeforening og omfattet
bare jakthunder. Og vår første hundestambok ble utgitt av Christiania Jægerklub
i 1895, altså tre år før Norsk Kennel Klub ble stiftet. Det var for å
skaffe seg gode jakthunder at jegerne tok arbeidet opp. Sansen for edle og
renrasede vakt- og selskapshunder var den gang liten. Norsk Kennel Klub tok
imidlertid like fra sin stiftelse opp arbeide for alle hunderaser, og ved dens
første utstilling, 24. – 26. juli 1898, var forskjellige raser av vakt- og
selskapshunder representert – ganske visst i et meget beskjedent antall –
flest var det av Grand Danois med 12 dernest av Bulldogs med 6 anmeldelser.
A.O
|
