Grevlinghunden av Eivind Sundt  Norsk Kennel Klub, Jubileumsskrift 1898 - 24. jaunar - 1948
	Redaktøren har anmodet meg om å gi en orientering om grevlinghunden i Norge i de siste 10 år, en anmodning jeg gjerne etterkommer. Av forskjellige grunner har imidlertid tiden til forarbeidet blitt noe knapp, hvorfor jeg tør be om en viss overbærenhet om jeg skulle ha utelatt hunder eller hendelser av særlig betydning for rasen i det omtalte tidsrom. Vi skal ikke lukke øynene for fakta, hvorfor jeg like godt først som sist vil slå fast at vær hjemlige stamme har vært, og fremdeles gjennomgående er, dårlig. Den ligger langt under de svenske og danske stammer. Imidlertid har vi i årene etter freden fått hjem en del svenske hunder, og ved fornuftig avl har vi i disse importer midlet til å avle fram en norsk stamme som står på høyden med våre nabolands. Interessen for rasen i 1938-40 var liten, og de importer som eventuelt kom inn, har ikke, eller iallfall i meget liten utstrekning, vært benyttet i avlen. Heller ikke under krigen har det, på få unntagelser nær, vært foretatt importer, hvorfor jeg i det følgende fortrinsvis vil behandle tidsrommet etter freden og til i dag. Det faller da naturlig å begynne med
	Korthår: Den av våre importer som i første rekke bør nevnes er "Dickson av Dingelvik" SKKS. 1480 MM, importert fra Sverige under krigen av forlagsbokhandler Jørgen W. Cappelen. Det flyter blått blod i Dicksons årer, idet den har en av Sveriges eldste og mest anerkjente stammer bak seg, så vel jaktlig som eksteriørt. I sitt hjemlan har den gitt en rekke fremragende avkom hvorav jeg særlig vil nevne "Ch. Jäger-Tipp" SKKS 1617 RR, vinner så vel på utstillingsplassen som på hiprøver. Her hjemme er Dickson parret med flere av væåre beste tisper, og etterlater seg et avkom som vil bli av stor betydning for vår fremtidige avl.   Våren 1947 tok Cappelen hjem "Kulina VII" SKKS 1024 VV, som gikk til topps på N.T.K.s utstilling i mai samme år. Denne tispen vil sikkert la høre fra seg, så vel ved sin egen, som ved sitt eventuelle avkoms deltagelse på våre hjemlige utstillinger og bruksprøver.   Omtrent samtidig med Cappekens siste import, kjøpte Hans Abrahamsen, Oppegård, 4 unghunder fra Sverige: "Bonzo II!, "Bølja", "Tempo" og "Tanja", alle "av Klockberga". Disse unghunder har ennå ikke deltatt på utstillingene, men å dømme etter deres utvikling hittil, og ikke minst etter deres avstamming, vil de i sterk grad komme til å prege vår fremtidige avl.   Arne Tjomslands import "Paulinus" SKKS 8370 VV, som jeg senere har overtatt, har også hatt flere parringer. Eksteriørt står den tilbake for de her omtalte hunder, men jaktlig har dne meget å gi vår hjemlige stamme. Vår korthårstamme gjennomgående feil er: Løse poter, løse albuer, tildels dårlig rygg, samt uren farge (krysning med strihår).
	Strihår: Med hensyn til vår strihårsstamme vil jeg ikke legge skjul på at det står dårlig til. Våre hunder er for størstedelen krysningsprodukter mellom korthår og strihår, og mangler den rene strihårs særegne typepreg. Imidlertid har vi også her importer og parringer med utenlandske hunder, som vil rette påå vår norske stamme.   Her vil jeg først og fremst nevne "Tutsi" SKKS 1938 UU, importert av fru Ellinor Prebens, Trandum. "Tutsi" ble våren 1947 parret med "Eckes Mentor" SKKS reg. 5832/46, og har gitt et kull hvalper som står fullt på høyde med de beste svenske, både med hensyn til type og detaljer.   "Ch Eckes Cid" SKKS 541 SS, far til "Menor" er parret med Kjendslies tispe "Guri". Dette kull har jeg ikke sett, men man skulle kunne tro at også her er materiell egnet til videre avl.   Godseier F. M: Treschow, Fritzøehus, Larvik, har to Falkenstein-hunder av grev Lewenhaupt`s oppdrett, "Monark von Falkenstein" SKKS 484 TT og "Margareta von Falkenstein" SKKS 4485 TT. Heller ingen av disse har jeg sett, men å dømme etter deres svenske kullsøsken, har de stor avlsverdi. Meg bekjent er de ikke benyttet i avlen. Vår strihårsstammes gjennomgående feil er: Løse poter, løse albuer og dårlig hårlag.
	Langhår: Vi har ingen norsk langhårsstamme. På gaten har jeg sett enkelte individer av denne rasevarianten, fortrinsvis av engelsk oppdrett, og det ville være å ønske at disse hunder møtte på utstillingene, slik at avlsledelsen kan få en oversikt over hvilket materiell vi sitter inne med.   Eivind Sundt