Hentet fra Dachshunden november 1967
 Under en artikkel om årets prøver har Gyda Holm skrevet følgende:
 
 ”En annen tings som også er vesentlig er at hitrening er glimrende mosjon, hvor hunden effektivt får utviklet muskulatur og lunger på en måte man ellers vanskelig oppnår. Men aller viktigst er den psykiske virkningen hitreningen har på hunden. Den glede hunden har ved å bruke sin intelligens og krefter overfor en jevnbyrdig motstander og den økende selvtillit det gir å kunne hevde seg overfor rev i terreng eller kunsthi. Jeg vil påstå at selv ”sofahunder” som så vidt tør si ”voff” til reven har godt av i det minste å gjøre dette, og gjelder det en litt vek eller fryktsom hund vil den tvert imot, forutsatt en dyktig og erfaren trener – bli sterkere psykisk gjennom moderat hitrening. Alle de hunder jeg selv beholder får i alle fall sjansen mot reven, enten de gjør det godt eller dårlig. Ikke for min egen skyld, men for hundens, og den glede hunden formidler videre til meg er mer enn takk nok for eventuelt strev og arbeide.”
 
”Vi er alle enige om at dachshunden skiller seg ut fra de andre hunderaser og står i en særklasse. Men hvorfor er dachshunden så spesiell om ikke nettopp grunnet sine jaktegenskaper? Ingen annen hund jager like godt både over og under jord, samtidig som den er en ypperlig sporhund og kombinerer sine jaktmuligheter med å være en sjelden rolig og intelligent innehund. Hunden har fått disse muligheter for at vi skal la den få utnytte dem.
 
Dachshunden har dessuten et ytre som til daglig bør minne oss om at den er skapt il å gå i hi og til langsom drevjakt. Bør vi ikke gi hunden vi sier vi er så glad i, sjansen til å utvikle disse egenskapene og ikke bidra til at de langsomt sovner inn ettersom vi lar generasjoner efter generasjoner av dachshunder dovne bort i sofakroken?”
 
Gyda Holm