Rev eller grevling av Bjarne Skjervedal

Hentet fra Dachshund nr 4 1964

For alle dem som er interessert i hijakt og hiprøver er diskusjonen om prøvedyr rev eller grevling sikkert av interesse.

Fra herr Bjarne Skjervedal, vår kjente hiprøve dommer og dessuten erfaren jeger, har vi mottatt nedenstående innlegg. Som det vil fremgå av dette hevder her Skjervedal at han ser ingen grunn til noen kategorisk bestemmelse om prøvedyr – la det være valgfritt og bli ”både og”.

Dette er samme standpunkt som ND også hevder og alltid har hevdet, og nedenfor gjengir vi i helhet  herr Skjervedals innlegg:

 

”Rev eller grevling”.

Der diskuteres iverig om hva slags  prøvedyr der skal brukes på våre hiprøver, men hvorfor enten eller? Hvorfor ikke både og?

Skal forsøke å gi en kort orientering om min innstilling, da prøvereglene var opp til behandling. Som kjent har vi to hovedtyper av hihunder, sprengeren og forliggeren. Her i landet brukes hihunden mest på rev, dog brukes den i visse strøk ganske meget på grevling så vi har bruk for begge typer.

Revejegerspesialisten gjør hva han kan for å holde hunden borte fra grevling, for å bevare dens sprengeregenskaper, og for ikke å kaste bort tid på grevling, - med andre ord han forsøker etter beste evne å gjøre hunden grevling rein.

På prøve hvor dyret er grevling kan han ikke delta, og det er vel ikke meningen med våre prøver? Korrekt vilt på være prøver er en ting der ikke må fires på, og reveprøven skal alltid gå først for at hunden ikke skal få grevlingteft.

Forliggeren skal prøves på grevling, et er jo denne jakt den egner seg til. Det er mange her i landet som er sterkt mot hijakt, la oss alle være ansvarsbevisste og gjøre vårt beste for at der ikke skal bli grunnlag for kritikk mot denne jaktform og våre prøver, - hiprøver har tidligere blitt forbudt i andre land, la ikke det samme skje her. Alle prøver bør foregå for stengt gaffel.

Etter prøvereglene er det opp til arrangøren å bestemme hvilke prøvedyr som skal brukes, og prøven skal gjennomføres på den mest mulige humane måte.

Jeg forstår godt dem som mener der bør brukes grevling, for å få prøve for åpen luke, og fordelen med dette, men disse fordeler skal ikke overvurderes, vi har tidligere gjennom en lang tid brukt reveprøver for stengt gaffel her i landet, og jeg våger å påstå at den tids hunder så visst ikke var mindre skarpe enn de vi har i dag.

Når alt skal veies mot hverandre tror jeg absolutt min linje er den som vil gavne hihundsaken best her i landet i det lange løp, og det er vel det vi alle innerst inne er interessert i.

 

Beste hilsen

Bj. Skjervedal

 

I denne forbindelse er det av interesse å ta med et avsnitt fra en artikkel i Svenska Taxklubbens medlemsbald ”Taxen”, nr 4 – 1964. Artikkelen har som tittel:

”Skånska Taxklubbens jaktprovverksamhet” og er skrevet av advokat Harry Fossenius.

For de som ikke kjenner advokat Fossenius vil vi opplyse at han av ”Conseil Internationale de La Chasse” i Brussel er blidtt anmodet om å være korresponderende medlem. For derigjennom å representere svenske jegeres interesser innen alle jaktgrener og jakthundraser, - gjeldende for alle spørsmål som blir behandlet innen den internasjonale jaktorganisasjon.

Her følger utdrag av nevnt artikkel:

”När man jämför senare års startsiffror för grytprov frågar man icke utan skäl: Vad är orsaken till denna katastrofala nedgång i interesset för grytproven?” Ett entydig svar torde man knappast kunna ge. Flera samverkande orsaker finns nor. Den viktigaste av dem torde vara, att praktisik grytjakt med tax numera här nere inte bedrives i så storutsträckning som förr, och framförallt sker denna jakt på räv – grävlingen saknar i stort sett i vår tid intresss som grytjaktobjekt. De jägare, som idkar jakt i naturgryt, har ofte gjort gällande, att jakten i den moderna grytmodellen är alt för artificiell och tanken på grävlingen som den rävsprängande taxens motståndare närmast absrud. Men nog har grytproven trots vissa befogande anmärkningar mot dess utformning ännu sin givna betydelse vid injagning och träning av unga hundar smat tävlingsmässigt även som championatmerit.