Hi trening av Alvin Mogensen Fra Dachshunden nr. 2/1973
	Dette er i dag brennaktuelt i klubben. 1971 var et kronår for dachs på prøve. Det haglet med nye premierte dachs på hiprøver. Det er første år det har vært gjennomslag for sistnevnte prøve her i landet.    Hva skyldes så denne fremgang? Jo, det tilskrives et meget driftig styre som har kontortid døgnet rundt, dessuten et tidsskrift, opplysende sådan, som vokser fra utgave til utgave. Det medfører at vi som ellers stiller med terrier, føler oss hjemme i Dachshundklubben, for der skjer noe!   Før jeg tørner ut i en omtale av trening av dachs som jakthund, vil jeg gjerne slå fast at dachs er en eldgammel jakthundrase, og jeg kan lett komme i skade for å agitere for rasen som jakthund.
	Hihundens alder   Man innretter seg med prøvedyr, helst rev, anlegger et hi som ikke vil fylles med vann ved hver regnbygge, gjerne overbygget, så det kan være til vinterbruk også. Denne trening er ikke for barn, hva en hvalp viser teller ikke, alle hunder må være over 8 måneder før man begynner med dem. Oppover i alder er der neppe noen grense. Man tar gjerne med seg to hunder i kunsthiet, den ene viderekommende. Da vil den vise begynneren vitalitet overfor reven, men sørger for å ha tett gitter for reven, men samtidig skal det i kittelen være så mye åpning at hunden får se mest mulig av reven, gjerne helt i brystbilde. Da vil den nye hunden få se en frisk tandgard når den nærmer seg kittelen. Man lukker hele hiet opp så mest mulig foregår over jorden og fritt. Kommer hunden med angrep og hals, roser man den uten stopp. Er man kommet så langt at hunden viser angrepslyst foran gitteret, er man et stykke på vei, men vær ikke sikker på en prøvehund av den grunn. Det kan komme tilbakefall siden, om det er en pyse når det blir mørkt og mer alvor, men slutt her første dagen. Det kan være farlig å vente at en hund skal kunne alt første dagen, od den deretter sammen som overtrent.    Neste treningsdag forsøker man å få hunden til å arbeide i hi og mørke, ved å lukke luken over hunden. Går dette, er man et stykke på vei, da forsøker man å sende den inn av inngangen. Blir også der kontakt, kan man nok smått begynne forsøke med forsering av hindringer som nåløyet, hylle, vanngrav og til slutt sandvold. Den må forsøke i små etapper som liten, større og større til den har målet. Men ta ikke alt på en gang, avbryt hver dag treningen mens hunden er på topp av ytelsen. Den må ikke slite seg ut og komme frem og meldeferdig med det, nå er moroa over, da har man kjørt for lenge. En halv time er nok, og gjerne mindre når hunden kan gemet.    Man må under hele treningen gi hunden det inntrykk og den følelsen av at det er den som er reven overlegen. Man roser hunden og flytter på reven, et knep er å dreie reven bort i det øyeblikket hunden kommer med et utfall. Da tror den at nå ble reven redd og flyttet seg, og det kan være fordelen ved en dreiekittel. Da bryter hunden lynrapt, og søker ny angrepsplass, og det er meget viktig den taktikk hunden her viser om den senere skal brukes til jakt i naturhi.
	Treningsdyr   Rev er langt å foretrekke fremfor grevling. Reven er mer vital og kvikk bevegelig, lommer med snerring mot hunden når de går på gitteret, og skulle den klype en hund i nesen blir de ikke skremt som har jaktlyst, og har man drevet med hihund en stund ute, kan man høre på målet om det er rev eller grevling man har for seg. Det samme kan man ved kunsthi, der er mer fart over reveprøver enn grevlingprøver.   Grevling som prøvedyr anvendes ikke i Finland eller Danmark, og det kan vel føres dit hen at de driver en omfattende revejakt fra hi, og da vil de ikke opphisse sine hunder på grevling, da man ute forsøker å holden dem unna grevlinghi, hvor de sliter til ingen nytte og spiller tid, som kunne anvendes til morsom hijakt på reven. Skal man endelig anvende grevling som prøvedyr, må den, som reven, være avskjermet med gitter. Reven er også lettere å håndtere, spiser mindre, grevling er en tung stribukk som eter som et slakterisvin.
	Utkalling   Fra Sverige har vi også fått denne presang. Det foregår etter ordre fra dommeren når hunden har oppfylt alle andre krav på prøve til premiering, at man skal kalle hunden ut av hiet, mens den ligger med angrep på reven og kun har vært i hi noen minutter. En slik hund må det gå helt trill rundt for. Den må jo nærmest oppfatte dette som om den er i ferd med noe galt, så jeg advarer mot å bruke denne utkalling til nybegynnerhunder, og har sett det gi utslag i at hunden kommer opp midt under treningen eller prøven og spør om ikke der ble kallet på. Forsøker med hunden om den har gemytt til det når den er eldre i tralten, den kan premieres foruten utkalling.
	Prøver   Skal en ny hund møte til prøver, og man ønsker seg det beste resultat, kan man hjelpe den litt på vei. Fore svakt, særlig prøvedagen, sett hundne i skygge mens den venter på tur, la hundne gå i band, ikke bæres fram på arm,, løp en tur med den før start så den myker seg opp. Overvåk hva hunden har av mangler under prøven, det kan komme til nytte ved senere trening.
	Hijakt   Den ferdigtrenete hund og premierte sådan, er det liten fare ved å slippe i naturhi. Den er nå så trenet i taktikk at den lett klarer å unngå store angrep fra reven, og den forstår å bryte av foran rev og søke ny angrepsplass, og dermed slipper man forliggerarbeid i naturen også, som senere vil ende i for harde, seige angrep fra hunden. Som ung har jeg opplevet at vi sto i timesvis og ventet mens den ubrukelige hund som lå som seig forligger, på lang sikker avstand fra reven, og halset monotont og reven hadde det utmerket. Den sov tornerosesøvnen mens vi stivtælet. Dette forliggerarbeid ville man slippe om man hadde en kunsthitrenet hihund. Den ville komme ut og skiftet plass, dessuten gjøre sine angrep korte og eksplosive, som reven ikke liker, og sprinner. Jakter man voksen rev er det liten fare for at hunden kan gå seg fast, den kan passere de samme fortrengninger som reven.
	Formålet med hiund på hijakt   Formålet er, som det står i NKK-regler for så mange andre raser, ”å bringe vilt for skudd”, og denne setning er dekkende nok for hihundens oppgave, og da er hijakt sport, som meninger er, og en herlig opplevelse. De som har skutt rev fra hi slutter sjelden, de er grepet av spenningen for livet.